Tuva leder Skanskas
grønne eksperter
Det var dårlige veier i Buthan og skolebygging i Tanzania som ledet Tuva Rønnes til ingeniørfaget. Nå leder hun Skanskas egne spesialister på klima og energi, og kombinerer idealisme med praktisk handling.
– Jeg ble ingeniør for å gjøre noe med problemene, ikke bare snakke om dem. Og for den som vil gjøre noe konkret med en av de største utfordringene vi har, nemlig klimaproblemet, så er byggebransjen et veldig meningsfylt sted å jobbe nå.
Fikk lederansvar tidlig
Tuva Jakobsen Rønnes er idealisten som overrasket vennene sine med yrkesvalget. Hun reiste til Tanzania som lærer med Fredskorpset straks hun var ferdig på videregående, og de fleste regnet med at hun kom til å satse på organisasjonsarbeid og internasjonale spørsmål.
Men hun gikk i stedet rett fra NTNU til Skanska og entreprenørbransjen, der hun etter bare to år fikk lederansvaret for spesialistene innen klima, energi og bygningsfysikk.
– Jeg ble ingeniør for å gjøre noe med problemene, ikke bare snakke om dem, sier Tuva Rønnes. Hun leder i dag avdelingen for klima, energi og bygningsfysikk i Skanska Teknikk – som er en egen divisjon med ledende spesialister og rådgivere.
«Det unike med Skanska, er at vi har bygget opp et stort miljø med egne spesialister internt, der andre må ut i markedet og leie eksterne konsulenter. Våre spesialister drar i gang både forskningsprosjekter og innovasjonsprogrammer, og bidrar til at Skanska leder hele bransjen i en grønnere retning.»
Tuva liker at Skanska har en utålmodig kultur, som ikke venter på at andre skal finne løsningene.
– Vi vil drive bransjen framover, og da må vi gjøre det ingen har gjort før oss. Det viktige for oss, er at forskningen fører til noe mer enn bare foredrag. Så hver gang vi utvikler en ny løsning, tester vi den i våre egne byggeprosjekter. Det er det praktiske resultatet som er viktig for oss. Og det er dette som gjør det så gøy å jobbe i Skanska, at vi har så kort vei fra nytenking til innovasjon og til resultater som hele bransjen kan få nytte av.
– For eksempel?
– Plusshus, altså bygg med redusert klimafotavtrykk som produserer energi enn de bruker selv. Vi har bygget flere plusshus som pilotprosjekter og signalbygg. Men nå skal vi gjøre dem til den nye standarden også for boliger. Selv om mange mener at det er nærmest umulig å få til med en pris som kunden vil betale.
– Hvordan skal dere løse den utfordringen?
– Slik vi har løst mange andre utfordringer, ved å drive innovasjon i åpne prosesser med både kunder og partnere. Vi har nå startet prosjektet Synhouse, der vi kobler sammen våre egne eiendomsutviklere og entreprenører med forskere ved Universitetet i Lund, og i tillegg får med oss selskaper som utvikler elbillading og solceller. Slike partnerprosjekter er det god kultur for å dra i gang i Skanska, og da er det ekstra gøy å gå løs på store og komplekse utfordringer.
Etter bare to år i Skanska, ble Tuva fungerende avdelingssjef for spesialistene innen klima, energi og bygningsfysikk i Skanska Teknikk, en stilling hun siden ble fast ansatt i. – Jeg har opplevd at mine ledere har vært opptatt av å løfte andre opp under seg og anerkjenne folk.
Ambisiøse spesialister
Tuvas avdeling er en del av spesialist-enheten Skanska Teknikk, og arbeider med fag som miljø, klimasertifisering, materialvalg, ombruk og byggeteknikk. I tillegg har Skanska Teknikk en egen avdeling som er blant Norges fremste på betongteknologi, de har en avdeling for digitale løsninger, en avdeling for konstruksjon og geoteknikk, samt en avdeling med spisskompetanse på ventilasjon og elektro.
Denne interne kompetansen er nødvendig trengs når Skanska skal nå sine ambisiøse mål, som er i tråd med kravene i Paris-avtalen:
Skanska vil redusere sitt klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030 og vil være klimanøytrale innen 2045.
– Det første målet om halvering kan vi klare med de løsningene vi har i dag. Men når vi skal videre fra halvering og ned til nullutslipp, så må vi ha løsninger som ingen har utviklet ennå.
Gode ingeniører kan redde verden
Tuvas egen vei til ingeniørfaget begynte ikke på NTNU. Den begynte på en hullete vei i Buthan, der unge Tuva var på ferie med familien.
– Guiden vår fortalte at de dårlige veiene hindret mange gravide i å rekke sykehuset i tide. Flere døde i barsel fordi flere veistrekninger ikke var kjørbare. Da innså jeg at gode ingeniører også kan redde verden. Det var da jeg bestemte meg for å bli veiingeniør.
Hun forteller historien et med et smil, men mener alvor. Hun ville noe mer. Etter videregående reiset Tuva til Tanzania som lærer med Fredskorpset, før hun begynte pål NTNU. Underveis i studiet fenget byggfagene mest, og hun spesialiserte seg på bygnings- og materialteknikk.
I Tanzania fikk Tuva jobb i et selskap som drev med skog- og sagbruk. Hennes ansvar var å sette i gang bygging av en skole i et område der de drev skogbruk. Oppsummert: Utfordrende og lærerikt!
– Jeg likte meg veldig godt på NTNU, særlig fordi jeg kombinerte studiene med interessante verv i studentorganisasjoner. Men midtveis i løpet trengte jeg et avbrekk, så jeg tok et semester fri og dro tilbake til Tanzania.
Tuva hadde fått et internship som byggingeniør på et skolebygg som skulle reises med norske penger.
– Det ble tøffere enn jeg trodde, og ganske ensomt som eneste kvinne på et byggeprosjekt i ødemarka – men svært lærerikt. Og jeg fikk venner for livet der nede, som jeg har besøkt flere ganger etterpå.
Ledere som løfter opp andre
Nye impulser og mot til å velge annerledes er også viktige trekk ved Tuvas arbeidshverdag i Skanska. For henne er innovasjon og bedriftskultur to sider av samme sak. Ikke minst når det handler om faglig og personlig utvikling.
– Jeg ble satset på som ung og ganske uerfaren, og opplever at mine ledere har vært opptatt av å løfte andre opp under seg og anerkjenne folk. Det er nærmest gått prestisje i å finne flinke folk og få dem fram, gi dem ansvar. Og da jeg fikk lederansvar etter bare to år i Skanska, fikk jeg mye god backing blant kollegene. Det er tydelig at Skanska er et verdistyrt selskap. Alle vet at det vi gjør, det gjør vi sammen